For alt du er ivrig etter å bygge dine elektroniske prosjekter, er det første du trenger å vite den grunnleggende elektronikken. Det er mange komponenter i elektronikk som brukes til applikasjoner som å generere pulser, som en forsterker osv. Vi trenger ofte grunnleggende kretser for våre elektroniske prosjekter. Disse grunnleggende kretsene kan være en pulsgenererende krets, en oscillatorkrets eller en forsterkerkrets. Her forklarer jeg noen få elektronikk kretser . Det er veldig nyttig for nybegynnere. Denne artikkelen lister opp de grunnleggende elektroniske kretsene og hvordan de fungerer.
Grunnleggende elektroniske kretser brukt i prosjekter
Listen over grunnleggende elektroniske kretser som brukes i prosjekter er diskutert nedenfor med passende kretsskjemaer.
Astable Multivibrator ved hjelp av 555 Timer:
555-timeren genererer kontinuerlige pulser i astabelt modus med en bestemt frekvens som avhenger av verdien til de to motstandene og kondensatorene. Her lades og tømmes kondensatorene ved en bestemt spenning.
Når spenningen er påført kondensatorens ladning og gjennom motstander kontinuerlig, og tidtakeren produserer kontinuerlige pulser. Pinnen 6 og 2 er kortsluttet for å utløse kretsen kontinuerlig. Når utløserpulsen er høy, forblir den i den posisjonen til kondensatoren er helt utladet. En høyere verdi av kondensatoren og motstandene brukes for å oppnå lengre tidsforsinkelse.
Disse typer grunnleggende elektroniske kretser kan brukes til å slå motorene PÅ og AV med jevne mellomrom eller for blinkende lamper / lysdioder.
Astable Multivibrator ved hjelp av 555 Timer
Bistabil multivibrator med 555 timer:
Den bi-stabile modusen har to stabile tilstander som er høye og lave. Den høye og lave av utgangssignalene styres av utløser- og tilbakestillingsinngangspinnene, ikke ved lading og utlading av kondensatorer. Når et lavt logisk signal blir gitt til utløserpinnen, går utgangen fra kretsen til høy tilstand, og når et lavt logisk signal blir gitt til tilbakestillingstappen lav, går utgangen fra kretsen til lav mett.
Disse kretsene er ideelle for bruk i automatiserte modeller som jernbanesystemer og motortrykk til PÅ og trykk på av kontrollsystemet.
Bistabil multivibrator
555 Timere i monostabil modus:
I monostabil modus kan 555-tidtakerne produsere en enkelt puls når tidtakeren mottar et signal ved utløserknappen. Varigheten av pulsen avhenger av verdiene til motstanden og kondensatoren. Når triggerpulsen påføres inngangen gjennom en trykknapp, blir kondensatoren ladet og tidtakeren utvikler en høy puls, og den forblir høy til kondensatoren fullstendig utlades. Hvis det kreves mer tidsforsinkelse, er det nødvendig med den høyere verdien av motstanden og kondensatoren.
Monostabil multivibrator
Den vanlige emitterforsterkeren:
Transistorene kan brukes som forsterkere der amplituden til inngangssignalet økes. En transistor koblet i vanlig emittermodus er forspent på en slik måte at baseterminalen får et inngangssignal og utgangen utvikles ved kollektorterminalen.
For en hvilken som helst transistor som opererer i aktiv modus, er base-emitter-krysset forspent, og har dermed lav motstand. Basesamlerregionen er omvendt forspent, og har høy motstand. Strømmen som strømmer fra kollektorterminalen er β ganger mer enn strømmen som strømmer inn i baseterminalen. Β er den nåværende forsterkningen for transistoren.
Vanlig emitterforsterker
I den ovennevnte kretsen strømmer strøm til bunnen av transistoren, fra vekselstrømskilden. Det blir forsterket hos samleren. Når denne strømmen strømmer gjennom en hvilken som helst belastning som er koblet til utgangen, produserer den en spenning over belastningen. Denne spenningen er en forsterket og invertert versjon av inngangssignalspenningen.
Transistoren som en bryter:
Transistoren fungerer som en bryter når den drives i et mettet område. Når transistoren slås PÅ i metningsområdet, blir emitter- og kollektorterminalene kortsluttet, og strømmen strømmer fra kollektor til emitter i en NPN-transistor. Den maksimale mengden basestrøm er gitt som resulterer i en maksimal mengde samlerstrøm.
Spenningen ved kollektor-emitterkrysset er så lav at den reduserer uttømningsområdet. Dette får strømmen til å strømme fra samler til emitter, og de ser ut til å være kortsluttet. Når transistoren er forspent i avskjæringsområdet, er både inngangsbasestrømmen og utgangsstrømmen null. Omvendt spenning på kollektor-emitter-krysset er på sitt maksimale nivå. Dette fører til at uttømmingsområdet ved det krysset øker slik at ingen strøm strømmer gjennom transistoren. Dermed er transistoren slått AV.
Transistor som en bryter
Her har vi en last som vi ønsket å slå PÅ og AV med en bryter. Når PÅ / AV-bryteren er i lukket tilstand, strømmer strømmen i transistorens baseterminal. Transistoren blir forspent slik at kollektor- og emitterterminalene kortsluttes og kobles til jordterminalen. Reléspolen blir energisert og reléets kontaktpunkter lukkes slik at lasten får strømtilkoblingen i serie gjennom denne kontakten som fungerer som en uavhengig bryter.
Schmitt utløser:
Schmitt-utløseren er en type komparator som brukes til å oppdage om inngangsspenningen er over eller under en viss terskel. Den produserer en firkantbølge slik at utgangen veksler mellom to binære tilstander. Kretsen viser to NPN-transistorer Q1 og Q2 parallellkoblet. Transistorene er slått PÅ og AV alternativt basert på inngangsspenningen.
Schmitt Trigger Circuit
Transistoren Q2 er forspent gjennom et potensielt skillearrangement. Med basen som et positivt potensial i forhold til emitteren, er transistoren partisk i metningsområdet. Med andre ord er transistoren slått på (kollektor- og emitterterminalene er kortsluttet). Basen til transistoren Q1 er koblet til jordpotensial gjennom motstanden Re. Siden det ikke er gitt noe inngangssignal til transistoren Q1, er det ikke forspent og er i avskåret modus. Dermed får vi et logisk signal ved kollektorterminalen til transistoren Q2 eller utgangen.
Et inngangssignal blir gitt slik at potensialet ved baseterminalen er mer positivt enn spenningen over potensialdeleren. Dette får transistoren Q1 til å lede eller med andre ord kortslutnings-emitterterminalene er kortsluttet. Dette fører til at kollektor-emitter-spenningen faller, og som et resultat reduseres spenningen over potensialdeleren slik at basen til transistoren Q2 ikke får nok forsyning. Transistoren Q2 er dermed slått av. Dermed får vi et høyt logisk signal ved utgangen.
H Bridge Circuit:
En H-bro er en elektronisk krets som gjør det mulig å påføre en spenning over en belastning i begge retninger. H-broen er en veldig effektiv metode for å kjøre motorer, og den finner mange bruksområder i mange elektroniske prosjekter spesielt innen robotikk.
Her brukes fire transistorer som er koblet til som brytere. De to signallinjene gjør det mulig å kjøre motoren i forskjellige retninger. Bryteren s1 trykkes for å kjøre motoren i fremoverretninger og s2 trykkes for å kjøre motoren bakover. Siden motoren trenger å spre bakre EMF, brukes dioder for å gi en sikrere vei for strømmen. Motstandene brukes til å beskytte transistorene da de begrenser basestrømmen til transistorene.
H Bridge Circuit
I denne kretsen, når bryteren S1 er i PÅ-tilstand, er transistoren Q1 forspent til ledning, og det samme er transistoren Q4. Motorens positive terminal er således koblet til jordpotensial.
Når bryteren S2 også er PÅ, leder transistoren Q2 og transistoren Q3. Motorens negative terminal er også koblet til jordpotensial.
Dermed roterer ikke motoren uten riktig forsyning. Når S1 er AV, får den positive terminalen på motoren en positiv spenningsforsyning (når transistorene er avbrutt). Dermed med S1 OFF og S2 ON, er motoren koblet til i normal modus og begynner å rotere fremover. Tilsvarende, når S1 er PÅ og S2 AV, blir motoren koblet til revers forsyning og begynner å rotere i motsatt retning.
Krystalloscillatorkrets:
En krystalloscillator bruker en krystall for å utvikle noen elektriske signaler med en bestemt frekvens. Når det påføres mekanisk trykk på krystallet, produserer det et elektrisk signal over terminalene med en viss frekvens.
Krystalloscillatorene brukes til å gi stabil og nøyaktig radio frekvenssignaler . En av de vanligste kretsene som brukes til krystalloscillatorer er Colpitts-kretsen. De brukes i digitale systemer for å gi kloksignaler.
Krystalloscillatorkrets
Krystallen opererer i parallell resonansmodus og genererer et utgangssignal. Kondensatordelernettverket til C1 og C2 gir tilbakemeldingsstien. Kondensatorene danner også lastekapasitans for krystallet. Denne oscillatoren kan være forspent i vanlige emitter- eller vanlige samlermodus. Her brukes den vanlige emitterkonfigurasjonen.
En motstand er koblet mellom samleren og kildespenningen. Utgangen oppnås fra emitterterminalen til transistoren gjennom en kondensator. Denne kondensatoren fungerer som en buffer for å sikre at lasten trekker minimumsstrøm.
Så dette er de grunnleggende elektroniske kretsene du vil møte i ethvert elektronisk prosjekt. Jeg håper denne artikkelen har gitt deg god kunnskap. Så det er denne lille oppgaven for deg. For alle kretsene jeg har oppført ovenfor, er det alternativer.Vennligst finn det og legg inn svaret ditt i kommentarseksjonene nedenfor.
