I den foreslåtte BJT-pinidentifikatorkretsen når kretsen er slått på, vil to hoppere ha begge lysdiodene PÅ, og den tredje vil bare ha en LED tent.

Undersøkt, modifisert og skrevet av Abu-Hafss

E-B-C, NPN / PNP detektorkonsept

Jumperen med en LED PÅ er koblet til BASE. Hvis det er rød LED, er transistoren NPN ellers, hvis den er grønn, er den PNP.

I neste fase åpnes bryteren som tilsvarer jumperen som er koblet til BASE. Nå vil begge lysdiodene til denne genseren slukke. Og den eneste LED-lampen for de to andre hoppere vil være opplyst.

Hvis transistor ble oppdaget NPN, indikerer den røde LEDen at jumperen er koblet til COLLECTOR og den grønne LEDen indikerer EMITTER. Hvis transistor ble oppdaget PNP, indikerer den røde LED-en at jumperen er koblet til EMITTER og den grønne LEDen indikerer COLLECTOR.

MODIFIKASJONER

LED-lampene byttes ut med optokoblinger. Samlerne til optokoblerne er koblet til strømforsyningen. En 100k nedtrekksmotstand og en utjevnende kondensator er koblet til emitterne.
Bryterne som tilsvarer J1, J2 og J3 er erstattet med henholdsvis sverdreléer RL1, RL2 ogRL3. Alle disse reléene er koblet til i NC-tilstand.

“reostat dc motor hastighetsregulering ”

Utgangene vil være 9V for en opplyst LED og mindre enn 1V for OFF. Utgangene til lysdiodene som tilsvarer J1 er R1 for rødt og G1 for grønt. Tilsvarende tilsvarer R2 & G2 J2 og R3 & G3 tilsvarer J3.

FORBEDRINGskrets

Forbedringskretsen har tre identiske moduler som hver tilsvarer hoppene J1, J2 eller J3. Vi antar at J1 er BLÅ farget J2 er RØD og J3 er GRØNN.

Og vi antar videre at blå jumper er koblet til basen til en NPN-transistor (Q-test), rød til kollektor og grønn til emitter.

KONTROLL AV STATUS FOR UTGANGER FRA OPTO-KOBLERNE

Nå begynner vi med arbeidet til modulen som tilsvarer blå hopper (J1). Optokoblingens utganger R1 og G1 mates inn i NAND U1, som sjekker om begge lysdiodene lyser eller ikke.

For tiden er den blå genseren koblet til bunnen av Q-testen, derfor bør R1 være HØY og G1 være LAV. Derfor vil utdataene fra NAND U1 være HØY. (Siden R2 & G2 og R3 & G3 er LAV, er det ingen aktivitet i de to andre modulene).

BASEDETEKSJON

Inngangene til NOR U4 kommer fra de to andre modulene, som sjekker om basen allerede er oppdaget eller ikke. Vi vil diskutere dette problemet om kort tid.

Siden basen ennå ikke er oppdaget, vil begge inngangene være LAV, og dermed vil utgangen være HØY. HØY utgang fra NAND U1 og HØY utgang fra NOR U4 går inn i AND U7. Denne fungerer som basedetektor.

For tiden forteller utgangen fra NAND U1 at bare en LED er PÅ, og utgangen fra NOR forteller at basen ikke har blitt oppdaget, slik at utdata fra OG U7 går HØY.

Denne høye effekten sendes gjennom en sperre, slik at hvis utgangen fra AND U7 endres på et senere tidspunkt, blir ikke HIGH-tilstanden forstyrret.

Denne høye utgangen er koblet gjennom en motstand til en blå LED beregnet for BASE. Denne høye effekten sendes også til de røde og grønne modulene for å informere dem om at basen er oppdaget.

NPN / PNP DETECTION

Nå kommer vi tilbake til NAND U1, de høye utgangsbryterne på NPN-transistorene Q1 og Q2 fungerer begge som emitterfølger.

R1-utgangen sendes gjennom Q2 og G1 gjennom Q1. Utgangene fra begge strålene sendes gjennom låsene for å bevare staten. For tiden er R1 HØY, derfor er høyre skinne RIGHT1 slått PÅ.

HIGH-utgangen fra BASE-deteksjonsdelen aktiverer også transistorer Q3 og Q4. Siden RIGHT1 er slått PÅ, går emitteren til Q4 HØY og Q3-emitteren forblir LAV.

HIGH-tilstanden til Q4 indikerer at Q-test er NPN. Denne utgangen er koblet gjennom en motstand til en gul LED som er angitt for å indikere NPN. (På samme måte, hvis venstre skinne LEFT1 er slått PÅ, vil emitteren til Q3 være HØY, noe som betyr at Q-test er PNP og utgangen er koblet gjennom en motstand til en rosa LED som er angitt for å indikere PNP).

Informasjonen om transistortypen sendes også til de andre modulene gjennom nodene merket 'NPN' og 'PNP'.

BYTE TIL NESTE FASE

Både RIGHT1 og LEFT1 er koblet gjennom dioder til spolen til sivreléet RL1 slik at begge skinner kan aktivere selen til sivreléet. Når RL1 er PÅ, kobles kontaktene fra, og dermed slås begge optokoblerne av og utgangene R1 og G1 går LAVT.

Denne endringen vil imidlertid ikke påvirke denne modulen fordi vi allerede har låst informasjonen, derfor vil den gule NPN-LED-en og den blå BASE-lampen forbli opplyst.

På den annen side, så snart kontaktene på sivreléet kobles fra, vil utgangen fra optokoblingene til de andre to modulene endre tilstand, dvs. en optokobling per modul vil være aktiv.

Nå fokuserer vi den røde hoppermodulen. Siden den røde jumperen er koblet til samleren, skal utgangen til optokoblingen R2 være HØY og G2 være LAV.

De høye og lave inngangene til NAND U2 gir HØY utgang. NOR U5 vil ha HØY inngang fra den blå hoppermodulen fordi den allerede har oppdaget basen.

Inngangen fra den grønne hoppermodulen vil være LAV. Derfor vil utgangen fra NOR være LAV. Denne LAV-utgangen på NOR og HØY utgang fra NAND U2 går inn i ANDU7, hvis utgang vil være LAV.

COLLECTOR DETECTION

HØY utgang fra NAND U2 slår også på Q9 og Q10. Deres utganger fra de respektive utslippene sendes gjennom respektive låser.

For tiden er R2 HØY, derfor er høyre skinne RIGHT2 slått på. Transistorene Q11 og Q12 forblir av fordi utgangen fra den røde basedetekterende seksjonen er LAV. De tre OG-ene i midten av hver modul utgjør samlerdeteksjonsdelen.

“DC spennings dobler kretsdiagram ”

Høyre OG sjekker om NPN og den røde optokoblingen til genseren er HØY. Venstre OG sjekker om PNP og den grønne optokoblingen til genseren er HØY. Utgangene til både AND-ene går inn i en tredje OG gjennom deres respektive dioder.

Den tredje sjekker videre om de to andre modulene allerede har oppdaget basen. For tiden er R2 HØY og ‘NPN’-noden HØY, slik at utgangen fra høyre OG U16 går HØY.

Den blå basen er allerede oppdaget, så nå er begge inngangene til OG U17 HØY, og derfor blir utgangen HØY. Denne utgangen er koblet gjennom en motstand til rød LED, angitt for å indikere Collector.

EMITTER DETECTION

Emittordeteksjonsdelen fungerer på samme måte som kollektordeteksjonsseksjonen bortsett fra 'NPN' og 'PNP' noder som er koblet omvendt.

De tre OG-ene nederst på hver modul utgjør emitterdeteksjonsdelen. Høyre OG sjekker om PNP og den røde optokoblingen til genseren er HØY.

Venstre OG sjekker om NPN og den grønne optokoblingen til genseren er HØY. Utgangene til begge AND-ene går inn i den tredje OG gjennom deres respektive dioder.

Den tredje sjekker videre om de to andre modulene allerede har oppdaget basen. I den grønne hoppemodulen er HIGH G3 fra optokoblingskraft på venstre skinne LEFT3 og ‘NPN’-noden HØY, slik at utgangen fra venstre OG U25 går HØY.

Den blå basen er allerede oppdaget, så nå er begge inngangene til OG U27 HØY, og derfor blir utgangen HØY.

Denne utgangen er koblet gjennom en motstand til grønn lysdiode, angitt for å indikere emitter.

Etter detektering av samler / emitter aktiveres til og med de tilsvarende sivreléene og kontaktene deres kobles fra. Ingen påvirkning vil skje fordi alle resultatene er låst gjennom deres respektive låser.